I dag ble det ekstra tidlig opp til frokost, bussen som skulle hente oss som skulle rett på flyet kom kl 8.30. Nå sitter jeg på toget fra Gardemoen etter en kjapp tur over fjellet med flyet.

Det har vært en uforglemmelig tur. Selv om jeg skulle ønske at den gikk motsatt vei. Jeg liker Vestlandet og Nordland, men jeg sitter igjen med følelsen av å ha startet høyt for så å bygge seg gradvis nedover. Ved å starte i Bergen og ende på Svalbard hadde turen bygd seg opp for så å slutte med det mest spektakulære.

Det som jeg liker med Eksplorerturene til Hurtigruten er den roen de gir. Det er rom for å få kulturell, geografisk og biologiske foredrag for de som ønsker det. Men det er også rom for å nyte landskapet og opplevelsene som er underveis.

Så dette vil jeg anbefale på det varmeste. Pell ut en tur som du synes ser fristende ut. Det kan bli en tur, som du etter å ha gjennomført den, ikke angrer på at du gjorde. Slik er det for meg. En investering i opplevelser jeg skal leve på når jeg blir gammel.

Med dette er bloggen og turen offisielt avsluttet.
Takk for følge.

28. september
Etter en natt med kuling over Hustadvika kom vi til Åndalsnes.
Det virker ikke som de innfødte liker at vi er her.

Men som turister tar vi oss til rette og breier oss så godt vi kan

Åndalsnes ble bombet sønder og sammen under krigen, så det er forholdsvis ny bebyggelse her.

Men naturen er vakker

La meg ta med noen fossefall også. 

Det lakker mot slutten på turen. Vi har akkurat passert Molde. Vi passerer Ålesund ca. kl. 19.00 og Stadt en time senere. De melder vind på 15 meter i sekundet, det blir en kuling eller deromkring og 4-5 meter bølger. Så det blir litt homplete.

Vi skal være i Bergen klokken åtte i morgen tidlig og jeg regner med å være hjemme et sted mellom klokken fire og seks i morgen kveld.

Det har hvert en uforglemmelig tur. Når vi kommer til Berge har vi seilt ca. 1800 nautiske mil - 3333 km.

Takk til dere som har fulgt meg på turen. Håper dere har hatt litt glede av denne bloggen. 

På tirsdag 30. september er jeg tilbake i tredemøllen - snufs - snufs.

26.-27. september
Etter å ha reist fra Svartisen passerte vi polarsirkelen.

Flere fine fjell i leia:

De syv søstre må vi jo ha med når de ikke gjemmer seg i tåken

Det blåste fortsatt friskt da natten kom. Da vi seilte over Folda, havstykket mellom Rørvik og Frøya, blåste det 34 meter i sekundet. Det er orkan styrke. Jeg klorte meg fast i senga og håpet at jeg slapp å stå opp. Men da skapdørene plutselig åpnet seg og innholdet ble spydd utover gulvet, ble jeg nødt til å stå opp for å rydde opp. Jeg ville ikke ha gulvet flytende med alt mulig en slik natt. Jeg hadde gjort sjøklart før jeg la meg, men jeg trodde skapene skulle holde tett.

Ut på dagen kom vi til Frøya. Det blåste fortsatt kuling og en og annen bøtte med vann ble spylt over oss. Da vi lå litt i le ble lettbåtene satt på vannet og vi kunne komme i land. Jeg ble om bord denne dagen. Det hadde vært en lang natt med lite søvn og med det været vi hadde fristet det å slappe av ombord.

I dag er det storm her på Helgeland. Planen om å seile til Træna og Lovund ble kansellert. I stedet gikk inn til Svartisen. Det er en finger av Svartisen som heter Engabreen som kommer ned til Århaugfjorden. Det regner og blåser, men det er en behagelig temperatur så jeg gikk opp til Engavatnet som ligger nedenfor breen.

Fra fjorden

Fra Engavatnet

25. september
I natt gikk vi over Vestfjorden fra Reine til Hamarøy. Hamarøy har et Hamsun museum og en kirke. Stort mer er det ikke å si om Hamarøy.

Etterpå gikk vi til Kjerringøy. Kjerringøy er et gammelt handelssted. Kan hende noen kjenner igjen noen av disse bildene.

24. september
Grytidlig i dag seilte vi inn i Raftsundet. Det var for mørkt til å ta bilder. Deretter kom vi til Trollfjorden.

Det er fortsatt ikke lyst

Deretter kom vi til Svolvær. Det kan tydeligvis bli kaldt der.

Svolvær er kjent for Svolværgeita

Osv.

Senere kom vi til Å.

Det var meningen vi skulle lande i 

Å, men de har ikke kai som kunn ta i mot oss og det var for mye vind til at de kunne sette ut lettbåtene. Derfor måtte vi ta buss fra Reine til Å.

Jeg hater buss. men da jeg hadde vært i Reine tidligere og aldri vært i Å, måtte jeg krype til korset å ta bussen.

23. september
Vi er i Lofoten, nærmere bestemt Skipnes og Tinden. Det er to fiskevær som ligger rett ved siden av hverandre. Det levde en dame her som har blitt et symbol på fiskekonen. Anna på Vinje. Hun mistet mannen og sønnene sine på havet. Hennes etterkommere har satt i stand Skipnes etter at det har forfalt gjennom mange år.
Ellers mangler jeg ord for å beskrive Lofoten, den må oppleves.