18. til 19. september.

Vi har hatt storm her oppe, så vi kom aldri ut av Isfjorden. Vi gikk fra Longyearbyen til Barentsburg på ettermiddagen den 18. 

I Barentsburg fikk vi være med på en konsert med russisk folkemusikk. Etterpå hadde vi en spasertur i byen. 

Etterpå var det meningen at vi skulle begynne turen opp over vestkysten av Spitsbergen, det ble ikke noe av. Det er skuffende selvfølgelig, men en storm tror jeg nok det er de færreste av oss som hadde vært komfortable med. Vi hadde ikke kommet i land hverken i Magdalena fjorden eller på Moffen. Da var det like greit å utforske Isfjorden. Vi gikk forbi en nedlagt russisk gruveby som heter Pyramiden. Det skal være verdens nordligste spøkelsesby. Det er et par personer som driver turisme der og noen få som prøver å sette i stand byen etter mange år med forfall. Det er ikke gruvedrift der lenger.

Vi fikk se både isbjørn og finnhval i Isfjorden. Isbjørnen var langt unna, og mobil kamera var ikke godt nok til få gode bilder på slike avstander hverken av hvalen eller bjørnen.

Vi var i land på en gammel "kullgruveby" somheter Brucebyen. Den ble etablert av en optimistisk engelskmann som heter William Spiers Bruce på begynnelsen av nittenhundre tallet. Den ble aldri noen egentlig by. Den består av fire skur, hvorav tre av dem er originale og en liten skinnegang med et par forfallende vogner Det fjerde skuret er nytt, da det ble bygd opp igjen etter en brann.